Helseplattformen (Epic)

Helseplattformen er Norges implementering av det amerikanske Epic elektronisk pasientjournal-systemet (EPJ) i Midt-Norge (Trøndelag og Møre og Romsdal). Prosjektet eies av Helse Midt-Norge RHF og leveres av Epic Systems Corporation (USA). Målet var å erstatte over 100 ulike systemer med én integrert løsning som samler St. Olavs Hospital, Helse Møre og Romsdal, Helse Nord-Trøndelag samt 38 kommuner i regionen. Epic er verdens mest brukte EPJ-system, utviklet i USA og brukt av store helseforetak som Mayo Clinic og Cleveland Clinic. Totalt var det planlagt at rundt 20 000 helsearbeidere skulle bruke systemet daglig, med pasientjournaler for ca. 730 000 innbyggere. Systemet integreres med nasjonale løsninger som e-resept, kjernejournal og helsenorge.no. Riksrevisjonen ga i oktober 2024 prosjektet sin strengeste kritikk ('sterkt kritikkverdig'), og påpekte at innføringen har truet pasientsikkerheten, spesielt ved St. Olavs Hospital og i Trondheim kommune. Opprinnelig budsjett var 4,1 milliarder kroner, men faktiske kostnader nådde minst 6,7 milliarder kroner - en budsjettsprekk på ca. 2,6 milliarder (63% overskridelse). Viktige utfordringer inkluderer: • Trussel mot pasientsikkerhet med konkrete farlige situasjoner • Ekstrem tidsbruk: Dobling av tid brukt på dokumentasjon, mindre tid til pasienter • Brukervennlighet: Tungvint system med mange klikk for enkle oppgaver • Tekniske feil: Hyppige systemfeil, nedetid og uventede problemer • Mangelfull opplæring av helsearbeidere • Dårlig tilpasning til norske arbeidsmetoder (designet for amerikansk helsevesen) • Svak styring: Mangel på IT-kompetanse i styrende organer • Manglende risikovurdering før oppstart • Sterk leverandøravhengighet til Epic Systems Riksrevisjonen kritiserte mangelfullt beslutningsgrunnlag, svak styring, og urealistisk budsjettering fra starten. De kritiserte også at systemet ble valgt uten tilstrekkelig utredning av norske alternativer. St. Olavs Hospital rapporterte om økt bruk av overtid og betydelige driftsproblemer de første årene. Viktigste lærdommer: • Viktigheten av grundig utredning og pilotprosjekter før nasjonal utrulling • Behovet for realistisk budsjettering og norsk tilpasning • Nødvendigheten av brukermedvirkning fra helsearbeidere • Utfordringen med utenlandske systemer i norsk helsevesen • Viktigheten av IT-kompetanse i styrende organer • Behovet for bedre oppfølging av pasientsikkerhet • Risiko ved leverandørlåsing i kritisk infrastruktur